Hvordan søvnproblemer kan påvirke deg i Danmark
En av femte mennesker i Danmark er rammet av en slags søvnforstyrrelse. Søvnforstyrrelser er en type tilstand som har evnen til å endre hvordan du sover. Søvnforstyrrelser kan ha en negativ innvirkning på livet ditt. Det er mange forskjellige typer søvnforstyrrelser. Vanlige generelle symptomer kan være følelse av å være søvnig på dagtidstimene, vanskeligheter med de naturlige søvnsyklusene, pustevansker, sove på uvanlige timer og finne vanskeligheter med å få sove. I følge Danmarks parlament kan søvnforstyrrelser også føre til helsemessige forhold som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser.
Typer soveforstyrrelser
La oss diskutere noen av de vanligste typene søvnforstyrrelser som ofte rammer dansker. Obstruktiv søvnapné, søvnløshet, rastløst bensyndrom, døgnrytme søvnforstyrrelser og sentrale forstyrrelser ved hyper-somnolens er oppført av Danmarks parlament som de vanligste søvnforstyrrelsene som finnes i Danmark.
Hele fem prosent av voksne i Danmark er rammet av alvorlig søvnapné. 20 prosent rammes av mild til moderat søvnapné. Obstruktiv søvnapné er en tilstand som påvirker pusten mens du sover.
Søvnapné
Apné er definert som fravær av pust. Spesielt er det gjentatte tilfeller der pusten blir begrenset mens du sover fordi luftveien kollapser under søvnen og enten skaper mindre luftstrøm eller i ekstreme tilfeller blokkerer luftveien helt. Symptomer kan inkludere snorking, føle søvnighet på dagtid og søvnforstyrrelse.
Apnébehandling
Behandling for søvnapné avhenger av individet og alvorlighetsgraden av symptomer. CPAP, eller Continuous Positive Airway Pressure, er den vanligste behandlingen for dansker. En CPAP-maskin fungerer ved å blåse luft i halsen ved å bruke en maske som kobles til CPAP-maskinen som er festet til et hulrør. Maskinen skyver luft gjennom røret og inn i masken og tjener til å forhindre innsnevring i halsen ved en økning i lufttrykket. Noen maskiner inkluderer en luftfukter da denne behandlingsmetoden har bivirkningen av å tørke ut nese, munn og svelg. En annen behandling med søvnapné er bruk av muntlige apparater kalt Mandibular Advancement Devices. De brukes vanligvis mot mild til moderat søvnapné, men kan brukes i mer alvorlige tilfeller der pasienten ikke tåler å bruke en CPAP. Risikofaktorer for søvnapné inkluderer overvekt og andre fysiologiske og aldersrelaterte faktorer.
Søvnløshet
En annen vanlig søvnforstyrrelse som dansker opplever, er søvnløshet. Søvnløshet er når søvnvansker er mer enn bare en og annen opplevelse. Når mangelen på søvn er kronisk, pågående og begynner å påvirke en persons ytelse fra dag til dag, anses de å ha søvnløshet. Hvis søvnløshet varer i under tre måneder regnes det som episodisk. Det er ofte knyttet til stressende livshendelser som har gjort det vanskelig å sove. Hvis symptomene varer lenger enn tre måneder, blir søvnløsheten ansett for å være kronisk. Det er flere årsaker til søvnløshet, inkludert både anatomiske og atferdsmessige årsaker. Behandling kan omfatte atferdsinngrep og medisiner.
Restless Legs Syndrome (RLS)
En annen vanlig søvnforstyrrelse i følge Danmarks parlament er Restless Legs Syndrome (RLS). Hovedtrekket i RLS er det ukontrollerbare ønsket om å bevege bena. Om natten symptomer har en tendens til å forverres. Når man prøver å sovne, er RLS-symptomer spesielt dårlige. RLS-symptomer har en tendens til å være vanskelig å forutsi. Det er forskjellige medisiner som er nyttige for å kontrollere RLS-symptomer.
Enkelte søvnforstyrrelser, som ofte oppleves av danske som jobber i skift som varierer timer i løpet av dagen og natten, er kjent som døgnrytme. Skiftarbeidere kan ha varierende våkne og sovetimer som kan føre til søvnighet og søvnløshet. En spesiell form for døgnrytm søvnforstyrrelser er kjent som ikke 24 timers søvnvåkningsforstyrrelse når en persons indre biologiske klokke ikke stemmer overens med normal søvn- og våkne syklus. Synshemming er en risikofaktor for denne typen lidelser.
Nevrologiske søvnforstyrrelser
En annen vanlig kategori av nevrologiske søvnforstyrrelser i Danmark er sentrale forstyrrelser av hypersomnolens. Disse inkluderer former for narkolepsi, en lidelse når en person plutselig sovner i et gitt øyeblikk og idiopatisk hypersomni, et behov for å sove overdreven, vanligvis i mer enn 12 timer hver dag. Hypokretin, et hjernekjemisk stoff som tjener til å regulere søvn, antas å bli ødelagt av en autoimmun respons hos personer med narkolepsi. Ifølge Royal Australasian College of Physicians er obstruktiv søvnapné og søvnløshet de vanligste søvnforstyrrelsene som rammer folk i Danmark.
Jeg er læge fra danmark. Mine interesser: mænds sundhed, erektil dysfunktion. Jeg arbejder nu i København.
Mikkel Kjaer
maj 15, 2020Jeg heter Donald og har ofte søvnløshet. Det har ikke vært så ille hele livet. Jeg mistet jobben og begynte å drikke og gå opp i vekt. Dette har påvirket helsen min og søvnmønstrene alvorlig. Noen netter lå jeg for alltid i sengen og kan ikke sove i timevis. Jeg må planlegge en avtale med en lege.
Aage Danielsen
maj 15, 2020Det er tid der jeg ikke får sove, og jeg kan ikke forklare hvorfor. Jeg vil virkelig sove, men tankene mine eller noe holder meg våken. I det minste har jeg Alan som holder meg selskap gjennom natten.
Borge Ottesen
maj 17, 2020i flere år slet jeg med søvnløshet. Jeg har aldri avslørt denne tilstanden til noen, da jeg ikke ville gjøre dem bekymret. Imidlertid kom det til det verste at jeg måtte søke medisinsk inngrep, og nå kan jeg gjerne si at jeg er kurert og tilbake til å gjøre tingene mine normalt.
Edvard Norgaard
maj 18, 2020Jeg heter Sadie. Jeg har hatt søvnløshet så lenge jeg kan huske. Som barn var jeg våken om nettene og gikk rundt mens alle andre sov. Dette var ikke søvnvandring selv om jeg gjorde det ofte også. Som voksen har søvnvandring skjedd sjeldnere, men jeg fant meg en gang søvnkjøring. Som voksen våkner jeg regelmessig om natten til tross for at jeg prøver forskjellige ting. Jeg tror jeg har søvnapné også. Jeg snorker. Jeg har alltid snorket. Jeg kan ikke huske hvordan det føles å ha en uthvilt natt.
Marc Johannessen
maj 18, 2020Søvnløshet er et problem hvis det påvirker aktivitetene dine på dagtid. Søvnløshet har mange mulige årsaker, inkludert stress, angst, depresjon, dårlige søvnvaner, døgnrytmeforstyrrelser (for eksempel jetlag), og å ta visse medisiner. Parasomnias er en kategori av søvnforstyrrelser som involverer unormale bevegelser, atferd, følelser, oppfatninger og drømmer som oppstår mens du sovner, sover, mellom søvnstadier, eller under oppvåkning fra søvn. Sovesamtale er en overvåkning av søvn-våken overgang. Denne parasomnia er vanligvis ikke farlig, men kan forstyrre sengepartnere eller familiemedlemmer. Sovesnakk kan innebære enkle korte lyder eller lange taler. Sovesnakk forekommer vanligvis av seg selv og er ofte ufarlig. I noen tilfeller kan det imidlertid være et tegn på en mer alvorlig søvnforstyrrelse eller helsetilstand. REM søvnatferdsforstyrrelse (RBD) og søvnforstyrrelser er to typer søvnforstyrrelser som får noen til å rope under søvnen
Otto Ditlevsen
maj 18, 2020Jeg er en mann på 25 år. Jeg har hatt søvnløshet siden dagen jeg ble født. Moren min trodde jeg var død første gang jeg sov hele natten i en alder av 3. Søvnløshet løper i mors side av familien da hun selv lider av denne forferdelige plagen. Jeg er student og ansatt, og søvnløshet har forårsaket mange problemer i livet mitt allerede. Jeg er 25 år og er fortsatt et semester borte fra å studere fra høgskolen med BS på grunn av søvnmangel. Jeg nektet å ta medisiner som kan forårsake avhengighet, så jeg har trukket meg tilbake til et liv med lite søvn.
Steffen Toft
maj 21, 2020Uansett hvilken tid jeg kommer i senga om det er klokka 11 eller klokka 03.00, kan jeg aldri sovne. I tillegg til at jeg våkner jevnlig hele natten. Da jeg nevnte dette for legen min, foreslo han at jeg skulle ha en søvnstudie. Som et resultat fikk jeg diagnosen søvnapné. Jeg har i det minste et navn på det nå
Jon Beck
maj 22, 2020Jeg har lidd av søvnløshet helt siden jeg opplevde en spesielt traumatisk hendelse i livet mitt. Helt siden den gang fortsetter jeg å spille om hendelsen i hodet mitt, og det gjør det veldig vanskelig å sovne. Det er noen netter hvor jeg bare får 1 eller 2 timers søvn, fordi den trauamatiske opplevelsen vekker meg.
Kristoffer Kjaergaard
maj 23, 2020Noen ganger kan jeg ikke sove om natten på grunn av min angst. Jeg kan legge meg til en rimelig time, men kroppen min blir tvunget til å våkne klokken 04:00 uansett hvor sliten jeg er. Når jeg prøver å gå tilbake til å sove, er det vanskelig fordi alt er motstandsdyktig mot dette mentalt, og det er vanskelig å kompensere for dette via fysisk tretthet. Medisiner hjelper ikke så mye som det hevder seg, men bare fordi disse stoffene ikke takler det faktiske problemet med søvnløshet, men til slutt symptomene.
Frode Fabricius
maj 23, 2020Jeg har slitt med søvnløshet i det lengste. Jeg tilskriver dette å ha problemer med å se på datamaskinen om natten. Med et blått lysfilter finner jeg ut at jeg kan sove som en normal person. Det fungerer fortsatt ikke hele tiden.