Vanlige misforståelser om depresjon
Depresjon er en svært utbredt tilstand over hele verden, en mental helse som hovedsakelig er preget av noen få nøkkelsymptomer som manifesterer seg hos de fleste, men ikke alle, pasienter. De dominerende symptomene er noe selvforklarende fra navnet, netto underliggende symptom for pasienter som lider av depresjon er en generelt deprimert eller på annen måte hemmet stemning. Dette kan ha mange former avhengig av saken og personen og deres daglige liv, men i stor grad kommer dette i form av enten fasiske perioder med depresjon oppveid av oppganger i humøret, eller det kan bare være en generell lav brumme av deprimert humør gjennom ens dag, og til en viss grad, livet.
Symptomer på depresjon
De mer spesifikke symptomene på depresjon er veldig avhengig av personen, men de kommer i noen få brede kategorier. Den første er appetitt, pasienter som har depresjon kan oppleve enten redusert eller økt appetitt, eller de kan veksle mellom disse to ytterpunktene. Det er også andre ledsagende symptomer som følger med disse deprimerte sinnsstemningene som anhedoni. Dette er en tilstand der man ikke virkelig får den samme gleden fra livsbegivenheter og aktiviteter som de en gang gjorde, noe som fremmer den deprimerte stemningen og forårsaker noe av en tilbakemeldingssløyfe som fortsetter å bringe pasienten ned. Andre symptomer inkluderer å trekke seg fra sosiale sirkler, økt eller redusert søvnnivå og følelser av tretthet og utmattelse gjennom dagen, og generell emosjonell reaktivitet.
Utbredelsen og fraværet av disse symptomene betyr ikke at en pasient ikke har eller har depresjon, da det virkelig kan manifestere seg på forskjellige måter, avhengig av altfor mange faktorer til å liste opp her.
Hva forårsaker depresjon
Den underliggende mekanismen bak hva som forårsaker depresjon er ikke helt forstått ennå, ettersom alt som har å gjøre med hjernen og dens funksjon, er det massevis av vrirom og rom for forvirring basert på den individuelle variasjonen mellom mennesker. Den generelle årsaken, biologisk sett, slik vi forstår det, er relatert til serotonins funksjon i hjernen og oppstår når det er en relativ mangel på serotonin som finnes i hjernen. Dette kan også manifestere seg som en redusert evne til at hjernen reagerer på serotonin, ikke bare som en reduksjon i de totale nivåene av nevrotransmitteren i kroppen. Det er noe som tyder på at depresjon er ledsaget av en reduksjon i massen til spesifikke områder i hjernen, med at massen kommer tilbake når depresjonen behandles, og pasienten rapporterer færre symptomer, men det er vanskelig å få et årsakssammenheng i det sak.
Depresjon er en mental sykdom
Når vi beveger seg bort fra biologi-aspektet, er depresjon hovedsakelig en psykisk sykdom, en som bebor sinnet og er forårsaket i stor grad av livshendelser. Overgrep tidlig i livet, omsorgssvikt, sosial avvisning, tap av en kjær, vanskelige tider i ens liv, dette kan alle være årsaker til depresjon, og verken er mer eller mindre gyldige enn hverandre som en oppfordring. Det er selvfølgelig tristhet som følger triste tider, eller tapet av en kjær, men det er når disse følelsene spiral utover sorg ved tapet, eller en generell følelse av kamp og begynner å smitte dagliglivet og sminke ens tanker om at depresjon inntreffer.
Behandlingsalternativer
Når det gjelder behandling, behandles depresjon på et par viktige måter, terapi og medisiner. Medisinen som hovedsakelig brukes til å behandle depresjon, er en klasse medikamenter som kalles SSRI, selektive serotonin gjenopptakshemmere. I lekmannsbetingelser betyr dette at medisinene jobber for å øke serotoninet som er tilgjengelig i hjernen uten å faktisk øke produksjonen, forhåpentligvis hjelpe hjernen med å få passende signalering fra kjemien på jobb inne. Disse pillene tar litt tid å jobbe og er definitivt ikke uten negative bivirkninger. Når du arbeider med nevrokjemi, er det en ganske stor feilmargin, med bivirkninger som spenner fra vektøkning til vekttap, til faktisk forverret depresjon.
Søk en profesjonell innen mental helse
Man må alltid være i nær kontakt med en medisinsk fagperson når man starter eller skifter til et nytt medisineringsregime for å behandle depresjon. Terapi er den andre siden av denne behandlingen, hvor kognitiv atferdsterapi er den mest brukte og vanlig stilen. I hovedsak er målet å hjelpe til med å overvinne den interne monologen assosiert med depresjon og angst, ta de skadelige selvtankene og med hjelp av terapeuten, og få dem til å stoppe. Disse behandlingene er ikke omfattende, og det gjenstår mye å lære om denne tilstanden og hvordan du best kan overvinne den, men den viktigste merknaden er: Depresjon er alvorlig, og følelsene dine er gyldige og viktige hvis du føler at du eller en kjære lider av depresjon tar tiden det trengs for å hjelpe med det, mental helse er like viktig som fysisk helse.
Jeg er læge fra danmark. Mine interesser: mænds sundhed, erektil dysfunktion. Jeg arbejder nu i København.
Jimmy Skou
januar 25, 2020Jeg har hatt depresjonstilbud i hele mitt liv, fra jeg var ung. Foreldrene mine kom ikke sammen og hadde skilt seg, og da jeg var 7 år gikk moren bort. Det var der det begynte, tror jeg. Å leve med depresjon er vanskelig, forvirrende og ofte veldig frustrerende. Da jeg var yngre tok ingen meg på alvor. Familien min "trodde" ikke på depresjon. Det var bare "en unnskyldning for å være lat". Etter hvert som jeg har blitt eldre, har de lært bedre og tar meg på alvor, i hvert fall. Å være deprimert som voksen er imidlertid nesten verre. Da jeg var yngre forsto jeg ikke hvorfor jeg følte det slik, at det ikke var normalt og at det ikke var min skyld. Men som voksen forstår jeg depresjon mer, og ser og forstår hvordan det nådeløst ripper ting fra hverandre – men jeg er fremdeles like hjelpeløs og klarer ikke å fikse det som jeg var da jeg var barn.
Jes Meldgaard
januar 27, 2020Depresjon er ikke hva folk tror; det er ikke tristhet. Jeg er trist, men er også glad. Likevel er det innenfor disse følelsene en generell følelse av selvfølelse og negative tanker.
David Riis
januar 29, 2020Jeg har følt meg annerledes hele livet og aldri følt meg akseptert av noen. Venner var egentlig ikke vennene mine, og jeg ble brukt til andres gevinster, og det skadet sinnstilstanden og lykkenivået. Uten en karriere eller mål eller et støtteapparat har jeg ingen steder å gå og vet ikke hvem jeg skal snakke med. Jeg kan ikke stole på noen andre enn meg selv, i det minste kan jeg stole på meg selv og mine evner.
Robert Justesen
januar 30, 2020I mine verste depressive perioder er det en virkelig kamp å bare sette den ene foten foran den andre. Jeg kan knapt ta vare på grunnleggende nødvendigheter. Livet ser ut til å stå stille i meg mens jeg ser at verden beveger seg. Jeg føler at jeg er i et dypt mørkt hull og ikke klarer å komme meg ut. Jeg er ikke sikker på at jeg selv vil ut. Håpløshet råder uansett hva noen andre sier. Jeg stiller spørsmål ved nytten i livet mitt. Jeg vurderer om andre til og med ville brydd seg om jeg var borte. Jeg tenker på måtene jeg lett kunne blitt borte. Jeg synker ned i det visuelle av den aktiviteten når jeg tar pusten min. Jeg ser ikke så veldig mange farger. Jeg vet at fordi når depresjonsepisoden letter lettere, virker det som om lysene har blitt slått på og jeg faktisk kan se den fargerike verdenen.
Kenn Nielsen
januar 30, 2020Jeg har taklet depresjon siden jeg gikk på barneskolen. Jeg visste ikke det. Jeg ville ha panikkanfall og bare gi dem bort som normalt. Nå som jeg har taklet det ubehandlet i mange mange år. Det har blitt mye verre. Jeg takler angst, en spiseforstyrrelse, selvskading og selvmordstanker. Jeg skulle ønske jeg hadde tatt opp det før. Nå er alt en kamp. Men jeg skjuler fortsatt feilene mine, mine venner og familie tror fremdeles at jeg er den lykkelige peppete jenta som kan få noen til å le. Men jeg føler at jeg alltid er løgn.
Fritz Mathiasen
januar 31, 2020Å leve med depresjon liker jeg å minne om de gode tider. Jeg hadde en ideell barndom. Det var sol og mamma var alltid der for å ta oss til stranden eller bassenget i nabolaget. Hun vekket oss, og hun la oss i seng. Spol frem 20 år; Jeg hadde min egen baby. Med all kjærligheten og gleden som den lille gutten brakte til meg … kom fødselsdepresjonen. Når du hører om depresjon fra venner og ser det i filmene, tror du det er som å være i mørket. Det var ikke slik depresjon så ut for meg. Den var hvit. Forblindende hvitt. Alt rundt meg var så lyst, jeg bokstavelig talt holder hodet under puten. Jeg kjente en tomhet som jeg ikke kunne rationalisere for livet. Jeg klarte ikke å holde følge med å være moren min mor var. Jeg sliter og streber etter å være som henne. Og for å toppe det, var det følelsen av at ingenting stemte da Trump ble valgt året jeg var gravid. Alt har ikke vært det samme, men det har blitt bedre. Jeg har blitt bedre. Jeg er en ikke så forferdelig hjemmeforeldre med depresjon, og vi har det bra.
Filip Henriksen
februar 1, 2020I en alder av 3 år gikk faren ut av livet mitt. Så klokka 7 gikk den eneste andre "mannlige" figuren, onkelen min, bort. 3 år senere gikk tanten min bort. Moren min var så tapt i sin egen sorg at hun ikke var der for å oppdra meg. Noen dager er det vanskelig å gjøre noe. Å komme seg ut av sengen er en prestasjon. Det er vanskelig å leve med depresjon, men å skyve det er det eneste alternativet å komme seg ut av.